Historie

Artikkel fra festskriftet til vårt 50-års jubileum

Vårt første spill skulle vi hatt i mai 1929, men på grunn av en veritabel snøstorm ble dette dessverre ikke noe av. Derimot avholdt vi vår første konsert i EFFATA menighetshus den 10 november 1929 hvor "BRUREMARSJ" av Nic. Wergeland ble spilt. Det ble overskudd i korpskassa med kr 30,-. Dette var vi fornøyd med, vi var ikke så stornøyde den gang.

Allerede i 1932 fikk korpset sitt første radiospill. Vi prøvespilte i NRK for dirigenten Hugo Kram. Dengang holdt NRK til i Brødrene Hals konserthus i Stortingsgaten. Der hvor hotel Continental i dag holder til. Sendingen gikk på lufta 17.mai 1932 og vi høstet stor ros for spillet. Gjennom Thorshov Idrettsforening fikk korpset spill i Sportshallen på Kampen der det ble arrangert boksestevner. Korpset ble engasjert til å spille på de forskjellige stevner, og det var som regel på fredager, lørdager men også på søndager disse stevnene ble avholdt. Spillene begynte ved 19-tiden og var mange ganger ikke ferdig før midnatt. Dette resulterte i at gutta måtte spleise på drosje når de skulle hjem igjen. Honoraret dengang for hvert spill var kr. 30,-. La oss også nevne korpsets første spill i forbindelse med feiringen av Søndagsskolens Dag i 1930 på Hamborgbråtan.

1933 var for korpsmedlemmene et interessant år. På 5 av øvelsene dette året instruerte musikkløytnant Johannes Hanssen som gjesteinstruktør. Fra styreprotokollen fremgår det at Østen Toft som da var dirigent, fremkom med et forslag om å gi løytnant Hanssen kr 10,- pr øvelse. Selv hadde Toft kun kr 8,-, men som Toft sa; "Det er han ærlig verdt".

I 1934 melde korpset seg inn i Kretsen og Forbundet, og har senere deltatt på landsstevner i Ålesund 1935, Trondheim 1938 og 1955, og Oslo 1951. På vinterstid vanket det spill på skøytestevner, i Nydalsbakken, i Holmenkollen og på ishockeykamper. På våren var det spill i demonstrasjonstoget, turnerdagene, og friidrettsstevner. At korpset også hadde spill for Den norske Amerikalinje under førsteanløp av nye båter, er det vel de færreste som kjenner til.

Det er imidlertid fra fotballkampene på Ullevål stadion og Bislett vi er mest kjent blant publikum. Det at vi spilte for publikum før kampen og i pausen ble det satt stor pris på, og denne tradisjonen har jo korpset beholdt i mange år. Hvem har vel ikke hørt vitsen om at Bjølsen spilte best på Ullevål i forbindelse med en forballkamp? Disse spill har hatt mye å si for korpset, både økonomisk og populæritet. Det som ikke er kjent er at før korpset fikk disse spill for Fotballforbundet, var de dengang 2. Divisjonsmusikken som hadde disse spill. Men på grunn av et engasjement sommeren 1938 på utstillingen "VI KAN", kunne de ikke overholde sin avtale med Fotballforbundet. En representant fra Divisjonsmusikken reiste rundt og hørte på de forskjellige korps i byen. Dette for å finne en stedfortreder som kunne vikariere. Valget falt på Bjølsen Ungdomskorps, og korpset har i 40 år etter dette spilt på fotballkamper på Ullevål Stadion - og Bislet.

Av radiokonserter har det vært mange. To ganger har vi på oppfordring fra NRK fremført "RØROSSUITE" av K.E.S Lund. 

Krigen gjorde, som vel for de fleste korps et avbrekk i korpsets utvikling. Etter forskjellige vanskeligheter fant man å måtte innstille helt og formelt oppløse korpset. Grunnen til dette var at vi i oktober 1940 fikk et brev fra Nasjonal Samling som lød slik:

De bes vennligst tilstille oss
en liste over Deres medlemmer, 
navn og adresse. Listen sendes til ovenstående adresse.

Heil og Sæl
B.Barby 

Brevet var sendt fra Nasjonal Samling, Hirdmusikken. Dette brev leste formannen opp på øvelsen, og vi hadde avstemning om vi skulle fortsette eller ikke. Skulle vi fortsette måtte vi inn i Nasjonal Samling. Det ble selvfølgelig et enstemmig nei, og fra den dag av gikk korpset under jorden. Det ble imidlertid en kortvarig pause. Vi så tiden litt an, men i lengden ble det litt for stille på Bjølsen, og gutta fant på å øve illegalt. Øvelsene fant sted i Bjølsen misjonshus fordi skolen var okkupert av tyskerne. Vi greide også i denne tiden å avholde 15 års jubileumskonsert i EFFATA Menighetshus. Jubileumsfesten ble avholdt i Skjoldgaten 2. Menyen dengang var lapskaus og landsøl. Hirdmusikken hørte vi aldri noe mer fra, og vi møtte derfor ikke helt uforberedt første gang vi var ute og spilte etter krigen i maidagene 1945. I denne krisetiden var det Erling Dahl som fungerte som formann alene, en jobb som nok til sine tider kunne være vanskelig. Brevet korpset fikk fra Hirdmusikken i 1940, ble overlevert Bjølsen Ungdomskorps i forbindelse med feiring av korpsets 40 års jubileum. Det vr Håvard som hadde tatt hånd om dette, og som overleverte det til korpset. Håvard kunne dengang fortelle at "dokumentet" hadde daværende sekretær Tor Lund funnet blant sine private papirer en tid før jubileet. Lund ba Håvard overrekke brevet til korpset slik at dette kunne bli tatt vare på for fremtiden. Brevet var montert i glass og ramme, og henger i dag i forværelset på musikkrommet på Bjølsen skole.
I 1946 foretok vi vår sagnomsuste vikingeferd til Danmark. Av Dansk Fodboldunion ble vi engasjert til å spille i Idrætsparken i København under landskampen mellom Danmark og Norge. Hvem husker vel ikke i denne forbindelse Lyngby, Horsens og Ebeltoft? Takket være et ypperlig kameratskap, god disiplin og vel i første rekke danskenes gjestefrihet, opplevet vi det man kan kalle "Eventyret Danmark". I 1947 hadde vi den glede å motta Lyngby Hornorkester på gjenvisitt hos oss i Oslo. Siden har korpsene besøkt hverandre flere ganger.

St. Sunniva har vært korpsets oppdragsgiver i mange år. Etter flaggheisingen på Bjølsen Skole, har turen gått ned til St. Sunniva hvor vi har hentet barna før avmarsj til det store barnetoget. Ja vi elsker har vært spilt, og denne tradisjonen har vi hatt siden 1948.

I denne etterkrigstid vil vi gjerne fremheve 2 av våre medlemmers innsats. Det er i første rekke Sverre Frøland som var formann i flere år. Han ble senere formann i Kretsen, og for sin innsats for korpsmusikken fikk han både Kretsens og Forbundets høyeste utmerkelser. Videre må vi også nevne Kåre Halvorsen. Han var formann i årene etter krigen, og vi kan vel si at han var mannen som sto i spissen når vi la grunnlaget til vår gode økonomi, og vår gode musikalske standard etter krigen.

I 1948 gikk turen igjen til Lyngby i Danmark. I 1951 hadde vi en vellykket tur til Skreia. Senere på sommeren var det landsstevne i Oslo, og korpset holdt i den forbindelse en konsert i Oslo Domkirke for deltakerne på stevnet. Stevnets arrangementskomité besto forøvrig dengang kun av Bjølsengutter. Konserten i Domkirken hadde vi sammen med mannskoret Freidig. Et kor vi i årene etter skulle samarbeide mer med.

Året 1952, dro korpset på tur til Ytre og Øvre Rendal. Vi var her gjester hos Ytre Rendal Musikkorps, og ble derfor innkvartert privat hos disse. Det var dette korpset som hadde kjøpt våre gamle uniformer i 1950. Det var en godt gjennomført og hyggelig tur. Ja, alt gikk bra med hensyn til konsertene, bortsett fra den ene på Koppang, som rett og slett druknet i et forferdelig tordenvær. Sæbø var reisemål da korpset dro på tur i 1953. Ildsjelen Jørgen Hustadnes hadde strevet lenge og vel før det endelig lyktes han å få istand turen med besøk i bl.a Ålesund, Sæbø, Ørsta, Hellesylt og Geiranger.

Landsstevnet i Trondheim var reisemålet i 1955, og i 1956 deltok vi i Janitsjarkorpsenes musikkfest i Moss. Der oppnådde vi en god 2. premie. At korpset har vært aktivt når det gjelder å komme seg ut, viser de neste årene. Det er få år hvor vi ikke enten har deltatt på et stevne, en konkurranse, eller rett og slett vært på tur. Det vil føre for langt å fortelle fra hver enkelt tur. Vi skal derfor nøye oss med korte notater for årene som som nå kommer, og heller ta for oss enkelte av turene som går inn i historien som spesielle, og kanskje med spesielle gode minner for den enkelte. 

Stiftelsen

Arikkel fra jubileumsskriftet som ble gitt ut i forbindelse med korpsets 50-års jubileum i 1978 som beskriver stiftelsen av korpset i 1928 og de første årene av korpsets levetid.

Det var en gang... Da Europas første guttemusikkorps ble stiftet, ved Møllergaten skole i Kristiania i 1901, var det vel ingen som hadde klart for seg hvilken utvikling dette skulle føre med seg. Der var daværende grossist William Farre som var stifter av dette korpset. Senere ble han, og med rette kalt for "guttemusikkens far". Korpset hadde først oppteden i 17.maiprosesjonen i Kristiania 1902 og høstet stormende begeistring for sitt spill.

I perioden fram til 1908 ble det opprettet guttemusikkorps ved flere skoler i Kristiania. Samme år samlet William Farre de flinkeste guttene og dro på turne til kystbyene sydover i landet. Utgangspunktet for turneen var dengang Trondheim. Farre's turne resultete i stiftelse av guttemusikkorps i en rekke av kystbyene.

I 1925 var guttemusikkorpsmedlemmene blitt såvidt voksne på Bjølsen, at det var flere som syslet med tanken om å starte et ungdomskorps. Den første som gjorde et forsøk var en kar ved navn Håkon Dyrhus. Men, dessverre lyktes han ikke.

To år sendere var det imidlertid to karer, Edgar Blomberg og Håvard Knudsen som hadde større hell med seg. Søknad var sendt til skolestyret med anmodning om å få leie et klasserom på skolen. De fikk et imøtekomende svar, og det var nå bare for disse to å få sammenkalt de guttene som var interessert i å være med å danne korps. Det ble så bestemt at første øvelse skulle finne sted umiddelbart etter skoleferien samme år.

Dirigent måtte skaffes, og Kristian Nilsen fra den gang 2. Divisjonsmusikken ble forespurt om han kunne ta jobben som dirigent. Svaret var positivt, og det var bare å sette gang.

Penger hadde de imidlertid ikke, så de spurte om ikke Nilsen kunne være så rimelig som mulig, og det lovet han å være. Gutta spleiset på lønn til dirigenten, som den gang hadde kr 6,- pr øvelse. Lokalleien var kr 1.50 pr øvelsesdag. Og noter da! Vi må ikke glemme det problemet. På nytt var det spleising blant gutta. Instrumenter og notestativer fikk de låne fra guttemusikken på skolen til å begynne med inntil styret ble enige om å gjøre en henvendelse til Farre med spørsmål om han kunne være så snill å la dem kjøpe instrumenter på lemplige vilkår.

Farre sa selvfølgelig ikke nei til dette. Det ble så kjøpt instrumenter for kr 1.000,- som var et virkelig storkjøp dengang. Medlemstallet var 17 fra starten.

Men en forening uten penger er vanskelig å drive - det er noe vi alle vet. Det er derfor ikke godt å si hvorledes det ville gått hvis ikke Håvard også hadde fått tak i en finansminister da korpset ble startet.

La oss derfor presentere Axel Hansen. Han har i årenes løp gjort store ting for korpset, og vi tror ikke vi tar feil når vi setter hans formannstid 1929 - 1931 høyst. Både økonomisk og musikalsk ble grunnlaget lagt i denne tiden for korpsets videre arbeide. Han har dessuten vært korpsets "tamburmajor", hjelpedirigent og turleder. Øve og arbeide, arbeide og øve var de første årenes parole. Det første korpsets medlemmer derfor startet med å skaffe penger, basarvirksomheten i EFFATA Menighetshus var første post. Etter ca 3 år ble stifelsesdatoen endelig bestemt. Den ble som kjent 1.8 1928. 
Søk
Driftes av Styreportalen AS